Utviklingen i dataverdenen har gĂ„tt raskt, men det har egentlig ikke skjedd  store fornyelser med selve grunnprinsippene. Vi snakker fortsatt om binĂŠrkoder - nuller og ettall, men idag gĂ„r det stadig raskere og maskinene tar mindre plass og har mye stĂžrre lagringsplass.  Systemene blir ogsĂ„ stadig mer brukervennlige og tilgjengelige for folk flest. 
 
Fantastiske ting har skjedd med maskiner og programvare.  Maskiner som fyllte store rom for noen Ă„r siden hadde mindre datakraft enn vi bĂŠrer rundt i en mobiltelefon idag.  Denne utviklingen ser ut til Ă„ fortsette i takt med behovet for Ă„ hĂ„ndtere enorme mengder informasjon.  Man kan like det eller ikke, men vi er alle nĂždt til Ă„ forholde oss til  Microsoft Windows og programvare tilpasset dette miljĂžet.  Alternativer finnes, men i mindre mĂ„lestokk.
 
Internet er pĂ„ fĂ„ Ă„r blitt en sentral del av hverdagen for de fleste av oss, og det er mange som Ăžnsker Ă„ formidle sitt budskap pĂ„ denne arenaen.  Det er nĂždvendig for mange Ă„ bli funnet og sett pĂ„ Internett. 

Commodore VIC 20
Mitt fĂžrste mĂžte med en personlig datamaskin (PC) var en VIC 20 fra Commodore.  Den besto av et klumpete tastatur med operativsystem etc innebygget.  Skjermen var en 12" reise-tv. Programmer og data ble hĂ„ndtert pĂ„ en kassettbĂ„nd-spiller eller diskettstasjoner. De fĂžrste Basic-programmene jeg satte sammen ble utviklet pĂ„ en VIC 20 og var en slags rulletekst til et Kabel-TV selskap pĂ„ LĂžrenskog utenfor Oslo. Rulletekstene var enten reklame for lokale bedrifter eller informasjon til abonnentene.  Den tids tekst-tv.
Commodore 64
Commodores stĂžrste salgssuksess var Commodore 64 og ble lansert i 1982.  Som VIC 20 var den ogsĂ„ et klumpete tastatur med operativsystem innebygget, men nĂ„ var kapasiteten dramatisk utbygget. Hele 64 Kb arbeidsminne og sterkt forbedret ytelse. I dag har vi en million ganger mer kapasitet (64 Gb) i en mobiltelefon. Det ble mulig Ă„ utvikle mer avanserte programmer, og  dataspillene ble mer avanserte. Det ble produsert mer enn 17 millioner eksemplarer av C64.
IBM PC AT
Den fĂžrste PC'en sĂ„ jeg i 1983.  Det var IBM's modell AT. Ingen harddisk, men 2 stk diskettstasjoner for 5,25" disketter. En til operativsystemet og en til datahĂ„ndtering. PĂ„ den tiden jobbet jeg i Grorud Syetemer AS - en datasebntral med stormaskiner - og hadde ikke mye tro pĂ„ at dette PC-hysteriet skulle bli til noe brukbart. Greit nok pĂ„ gutterommet til spill og lek, men ikke i forretningslivet.  SĂ„ feil kan man altsĂ„ ta... Ikke lenge etter lanseringen eksploderte markedet for PC.  Alle skulle ha en, selv om programmtilbudet ennĂ„ var ganske spinkelt.  I dag har de fleste hjem en eller flere PC'er, og det finnes  knapt en eneste bedrift som ikke har en eller annen form for PC i sine lokaler.  Microsoft og Windows er begreper som vi alle kjenner og mĂ„ forholde oss til.
Commodore PC 40
Min fĂžrste ordentlige PC pĂ„ jobb hos Halvorsen & Larsen AS. 40 Mb harddisk, 256 Mb minne og fargeskjerm med VGA opplĂžsning. Windows sĂ„ dagens lys, og mulighetene sĂ„ ut til Ă„ vĂŠre ubegrensede.  Tekstbehandling med Word Perfetct og Microsoft Word. Presentasjonsgrafikk med Harvard Graphics og senere Microsoft PowerPoint. regneark med VisiCalc, Lotus 123 og Microsoft Excel.  Det ble etterhvert ogsĂ„ HP DeskJet blekkskriver med farger. De fĂžrste nettverks-systemene ble lansert, og PC nettverk ble vanlig i mange bedrifter.
Hewlett Packard HP 250 - HP 260
Et minimaskin-system der flere terminaler eller PC'er var tilkoblet en sentral hovedmaskin og harddisk.  Alle data ble lagret og hĂ„ndert pĂ„ hovedmaskinen, og inndata og resultater ble vist pĂ„ en terminalskjerm eller skrevet ut pĂ„ en printer.  HP's eget operativsystem og databasestruktur.  Systemet ble benyttet i Halvorsen & Larsen AS fra 1980 til 1994.  Det ble utviklet  avanserte programmer for ordre, lager, regnskap og lĂžnn.  PĂ„ den tiden dukket det opp mange sĂ„kalte minimaskiner som passet godt til mindre og mellomstore norske bedrifter.  De var et godt alternativ til stormaskiner og datasentraler.  Jeg jobbet med HP250 i mer enn 10 Ă„r og utviklet komplette bransjelĂžsninger for flere bedrifter.   Jeg husker HP 250 / 260 med glede og beundring den dag i dag.

PĂ„ slutten av 90-tallet lanserte HP etterfĂžlgeren HP260. Samme operativystem, men raskere prosessor og stĂžrre lagringskapasitet.  Backup ble heretter tatt pĂ„ magnetbĂ„ndkassetter med stor kapasitet